Tom følelse

Jeg føler meg så tom og lei meg etter alt som har skjedd med lille pusejenta mi. Jeg føler urettferdighet og at jeg har et tomt hjem. I dag kom hun "hjem" igjen og vi kjøpte urne til å ha asken hennes i. Å få et isboks i hånden og vite at du aldri får se kjæledyret ditt noen gang i igjen er en veldig tung og vondt følelse. Jeg kjente selv på kroppen at jeg ikke orket å putte henne i jorden i dag og at jeg visste at det ble vondt. Jeg har trodd hele tiden at det har gått opp for meg at hun er borte, men det gikk virkelig opp for meg når jeg gikk ut fra veterinærkontoret i dag, følelsen av at det eneste jeg satt igjen med var en boks. 

Mange sier at det dyr er et dyr, men de er som regel mye mer enn bare en musejager. De er noen du elsker, noen du skaper vaner med og noen du kan sitte timesvis å kose med. For meg er et dyr noe du elsker! 

Følelsen når jeg helte asken hennes over i urnen var ubeskrivelig, det var rart, vondt og trist. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gjøre dette før hun fylte fire år og at hun ikke skulle være gammel og grå. Det knøyt seg i magen min og tårene bare rant som om det skulle være en kran som slo seg på. 

Å vite at jeg aldri skal kose med henne mer, aldri le av de rare tingene hun gjorde og aldri se hennes gode vesen igjen gjør så inderlig vondt. 

Det eneste jeg sitter igjen med er gode minner om hvordan hun var og alle de gode stundene vi hadde sammen. Men for meg er det godt å vite at jeg ikke har gjort noe galt etter hun ble sterillisert, men det gjør meg vondt å vite at hun aldri kunne blitt reddet eller hatt en sjangse for å overleve. 

Det har vært ufattelig vanskelig å akseptere dette og det var nesten værre når asken kom og alt ble virkelighet. 

Jeg velger å ikke skrive noe om dødsårsaken hennes fordi det er en litt pågående "sak" og at det er litt sårt enda. Men lover selvfølgelig å komme tilbake til det når alt har roet seg og alt er i orden. 

Ble kanskje et "sippete" innlegg, men jeg kjenner at jeg trenger å få litt ut om hvordan jeg føler det akkurat nå, og jeg føler meg ganske utrøstelig. Men jeg vet at hun har det bedre nå og at hun forhåpentligvis ikke hadde det vondt timene før hun døde. 

Kjære pusejenta mi, søte jenta mi, vakkre jenta mi, lille BabyPus

Du har gitt meg masse latter, masse glede og mange fine øyeblikk som aldri vil bli glemt. Mange vaner som at du kom løpende når jeg raslet i dentabitz boksen din og at du kom løpende når jeg ropte på deg. Alle stundene vi har koset og at Aleksander ikke fikk komme å sove i sengen fordi du lå vedsiden av meg å sov. Takk for at du var den du var og det er sant det de sier; poter setter spor i hjertet. 

Jeg savner deg masse og jeg skulle gitt så mye for at du kunne kommet tilbake. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt og du vil aldri bli glemt. 




2 kommentarer

ernashus

20.07.2012 kl.11:03

Kjærligheten til et dyr kan være veldig sterk, og det kan ta tid før en kommer igjennom det. Min sønn og svigerdatter mistet sin elskede hund - en fem år gammel vakker husky like før påske og de var utrøstelige. De fikk også asken hjem i forrige uke og da kom sorgen opp til overflaten igjen. Så det du opplever er helt normal sorgreaksjon og det vil bli bedre etterhvert. Du har ikke tenkt på å skaffe deg en ny pus da? Selv om det ikke erstatter den du hadde kan det være god hjelp i å gi kjærlighet til et nytt dyr. Føler med deg jeg og ønsker deg lykke til videre. Stor klem fra meg:-)

Min kreativitet

20.07.2012 kl.18:47

ernashus: Tusen takk for fine ord Erna :) Har tenkt på det og har også snakket med en oppdretter om det, så det blir nok en ny pus etterhvert, men akkurat nå føler jeg at det blir en erstattning, så vi får se etterhvert :) God helg! Klem fra meg

Skriv en ny kommentar

Min kreativitet

Min kreativitet

22, Ringerike

Mitt navn er Sarah og jeg er 22 år. I Juli 11' tok vi over vår egen leilighet og nå er jeg lærling som Blomsterdekoratør :) Lik gjerne "Min Kreativitet" på Facebook !

Kategorier

Arkiv

hits